Hverdagsliv

Hverdagen vår nå

Så hva gjør vi for tiden, Lone og jeg? Skjer det noe spennende i hverdagen vår, eller sitter vi bare her å stirrer på tv mens dagene går? Vi tenker det er på tide med en av våre hverdagslige oppdateringer her nå, for det er jo en stund siden vi har hatt noe sånt.

Vi gikk fra faste bloggedager i uka, til «en eller annen dag i uka er bra nok», til nå, hvor vi tenker at vi blogger når vi føler for det, selv om det kan resultere i et par uker stillhet fra oss. Vi vil i hvert fall fortelle dere at vi er her! Vi har bare ikke så mye å skrive om, for vi tilbringer mesteparten av tiden hjemme.

Du vet jo sikkert at jeg har styrt med å få i orden denne turen jeg ville reise på, og at dere hjalp meg å gjøre det mulig. Det er omtrent alt jeg tenker på og prater om for tiden. Jeg tror jeg sier hver eneste dag: «Jeg skal til syden snart!». Jo, jeg har vært i syden før. Faktisk har jeg vært på åtte sydenturer, i tillegg til at jeg har bodd der i nesten et år. Og ja, jeg har til og med vært i syden en gang i år. Men det er ikke det samme! Denne turen er annerledes. Denne turen er ny – ny på alle måter – og det er spennende! Jeg gleder meg!

Hva mer gjør jeg for tiden, enn å bare glede meg? Ikke stort, for jeg gleder meg til mye. Jeg har hatt mange oppturer i det siste, og livet mitt går i den retningen jeg ønsker. Det er en spesiell følelse når alt bare ordner seg – på den best mulige måten – og jeg smiler dagen lang.

Lone har det derimot ikke like topp. Hun har nylig vært i Bodø og operert det ene kneet sitt, så nå er det ikke stort annet for henne å gjøre enn å sitte i ro. Hun kjeder seg, og hun har vondt – en forferdelig kombinasjon. Men hun prøver så godt hun kan, der hun ruller rundt i en rullestol. Nå er vi to rullestolbrukere i huset. Gjett om det er fint å ha et rullestoltilpasset hus med heis og alt, når slike uventede ting oppstår! Hvem som helst kan jo havne i rullestol både midlertidig og permanent, men ikke mange har et hus som passer til det.

Hva slags operasjon hun har hatt, og hvorfor, skal hun få fortelle selv, om hun ønsker det. Men vi vet jo alle at hun ikke er helt fan av å skrive innlegg, og nå har hun sikkert i hvert fall ikke lyst. Det er greit, synes jeg. Jeg skal ikke klage over hennes lyst til å blogge. Denne gangen får hun et fripass (hihi!).

Ellers tenker vi begge på fremtiden, både kort- og langsiktig. Først og fremst tenker vi på sol og varme. Jeg har jo min tur klar og teller dager nå. Og Lone holder på å planlegge en tur, hun også. Begge skal til syden, men ikke samtidig, og til to forskjellige land. Det føles litt rart. Vi bruker jo å reise sammen.

Lengre frem i fremtiden tenker vi også. Min fremtid ser lys ut, for ting ordner seg på alle måter. Jeg har mye å se frem til! Lone derimot.. Vel, hennes fremtid vet vi lite om. Sykdommen hennes har gjort livet komplisert, og hun må finne nye svar og løsninger på ting. Men ingen av oss har det travelt, for livet stikker jo ikke fra oss. Det går opp og ned, og akkurat nå er mitt liv på vei opp, mens Lone sitt… Tja, det ordner seg! Vi er optimistiske!

Tekst: Malin F. Pedersen

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: