8 dagers langhelg

Skrevet av Malin

I fire dager skulle vi være i Oslo på ferie, men plutselig ble turen enda lengre. Vi endte opp med å bli der fire dager ekstra. Hvorfor? Vel, vi ville ikke hjem. Vi hadde ikke fått nok ferie. På mandag skulle vi egentlig reise hjem, men på søndag kveld i elleve-tiden – etter noe som føltes som verdens lengste dag – endret vi billetter og booket oss inn på et annet hotell.

Vi har hatt det helt nydelig på tur, og vi angrer ikke i det hele tatt på at vi forlenget oppholdet.

Som vi har fortalt før, så har vi mye med oss når vi reiser, og dette er alltid et lite problem. Heldigvis har vi snille familiemedlemmer og venner som stiller opp og hjelper oss. Da vi kom til Oslo på torsdag i forrige uke var det egentlig meningen at vi skulle klare oss selv, men da vår kusine Karoline tilbydde seg å møte oss på Oslo S og hjelpe oss til hotellet, takket vi ja og var glade for å ha et problem mindre. Og da Karoline ble litt forsinket og vi ble stående ute etter å ha kommet oss av toget, var vi heldige nok en gang og fikk hjelp fra en snill dame som akkurat var ferdig på jobb. Vi er ikke helt komfortable med å spørre fremmede om hjelp, men vi har lært oss at vi av og til er nødt til det. Så vi vil si takk til hun som hjalp oss, selv om vi ikke vet hvem hun er. Tusen takk til deg som jobbet i NSB og akkurat skulle til å forlate jobben! Du hadde det litt travelt, men likevel sa du ja til å hjelpe oss med litt bagasje når vi skulle omtrent samme vei som deg. Vi er enormt takknemlige!

Og denne damen er ikke den eneste vi vil takke. Vi får utrolig mye hjelp når vi er på tur – både på flyplasser og på togstasjoner. Vi hadde aldri klart å reise bare vi to om det ikke var for at disse menneskene tilbyr oss sin hjelp. På hjemreisen fikk igjen uventet hjelp. Takket være kusinen vår – Katrine, som du snart får se bilde av – kom Berit til hotellet og hentet bagasjen vår og kjørte den til flyplassen, slik at vi slapp å ha med oss så mye på toget.

Men tilbake til begynnelsen av ferien vår… Karoline kom til Oslo S og hjalp oss videre, og da vi kom til hotellet var vi visst litt utslitte, for vi sovnet på senga – alle tre. Så sånt gjør altså vi når vi endelig møter familiemedlemmer vi sjeldent ser – vi tar en blund sammen! Og etterpå, når vi alle sammen var litt mer våken, bestilte vi pizza til rommet og hadde det skikkelig koselig – jeg, Lone, Karoline – og den lille babyen i magen hennes.

De to neste dagene var rolige. Vi tilbrakte det meste av tiden på hotellrommet og slappet av.

Men på lørdagskvelden ble vi rastløse og gikk ut en tur.

Vi vandret rundt i Karl Johan og så på folk i timesvis, og da vi skulle gå hjem fant vi ut at vi skulle ta en «snarvei». Og det viste seg nok en gang at vi ikke er særlig god på det der med snarveier – vi gikk oss bort, vi. Der har du oss på tur… Heldigvis fant vi hotellet til slutt. Vi hadde bare gått litt for langt. Vi måtte le da – i det minste fikk vi sett litt mer av byen!

Søndagen startet rolig og fint. Vi møtte litt familie ( kusine Katrine, kusine Karoline og mannen hennes – Jonas) og spiste en god middag på Aker Brygge sammen og hadde det trivelig. Vi er veldig familiekjær, så å møte de resulterer i både latter og tårer – og masse hygge!

Resten av dagens hendelser kunne ingen av oss ha forutsett. Da vi var ferdig med middagen ble det bare oss to igjen, og vi vandret litt rundt på leting etter en kafé. Vi fant en til slutt, og der ble vi sittende lenge – så lenge at vi begge fikk det travelt med å komme oss hjem igjen fordi vi nesten holdte på å tisse på oss. Vi var på vei til hotellet – i full fart – da det plutselig skjedde noe. Flere timer senere kom vi oss endelig tilbake til hotellrommet og fikk tømt blæra – da hadde vi vært vitner til en voldssak og blitt avhørt av politiet. Det ble en lang kveld, og dette skal vi fortelle dere mer om i et nytt innlegg.

Den kvelden ble vi sittende å trykke på hver sin mobil, før en av oss sa: «Jeg vil ikke dra hjem i morgen». Og den andre svarte: «Ikke jeg heller». Da fant vi ut at ferien måtte forlenges, og på mandagen flyttet vi til et annet hotell – vi ville heller bo der vi bodde sist vi var i Oslo.

De neste dagene gikk til avslapping, middag med en venninne, shopping og middag med Karoline, mer shopping, gatevandring – og enda mer avslapping.

Og da han her tilbydde å tegne oss gratis, så måtte vi jo takke ja!

Her er resultatet:

Vi hadde som sagt en nydelig ferie, og vi begge hadde veldig godt av det. Det blir nok ikke lenge til neste gang!