Å skrive eller ikke skrive
På søndag fikk vi et uventet besøk. Det varte bare i rundt ti minutter, men likevel fikk det meg til å tenke. Hva skjedde egentlig med skrivelysten min?
Jeg fortalte i fjor om at jeg møtte blant annet ei som heter Guro. Det var hun og ektemannen som plutselig stakk hodet innom døren her, og hun stilte meg et spørsmål: «Skriver du enda?» Jeg hørte at jeg selv svarte «Nja», og dette gjorde at jeg begynte å stille meg selv spørsmål. Hvorfor skriver jeg så lite når jeg synes det er så gøy? Har jeg mistet all inspirasjonen? Er jeg lei av å skrive? Hva skjedde egentlig?
Jeg er jo ikke lei. Inspirasjon finner jeg om jeg vil, eller så dukker det opp av seg selv. Jeg vil jo skrive, men likevel gjør jeg ikke det. Hvorfor? Jeg har faktisk ingen anelse. Det startet nok med tanker som «Men hva skal jeg skrive?», og det var nok det som ødela alt. Det jeg liker aller best med skriving, er jo at jeg ikke trenger å planlegge så mye. Noen ganger har jeg valgt et tema på forhånd, men de fleste gangene starter jeg bare med en setning, og plutselig har jeg skrevet tusen ord. Ord og setninger flyter ut av seg selv, og jeg trenger ikke å tenke så mye over det. Så jeg vet ærlig talt ikke hvorfor det stopper opp i blant. Er jeg redd for hva andre skal tenke om mine ord og idéer? Nei, absolutt ikke. Sånt er jeg ferdig med for lenge siden. Jeg skriver ikke for å inspirere, sjokkere eller for å putte tanker i hodet på andre. Jeg skriver jo for min egen del, fordi jeg liker det, og om noen da får glede av å lese det, så er jo det bare et pluss.
Så langt har skrivingen min bare vært en hobby, men jeg innrømmer gjerne at jeg håper at jeg en dag kan få noe mer ut av det. Jeg har jo ønsker om å jobbe, men i min situasjon er det litt mer komplisert enn for andre. Likevel vet jeg at skriving er noe jeg kan gjøre uten at det går på bekostning av energi og andre helsemessige ting. I tillegg burde man jobbe med noe man elsker, og det gjør jo at å kunne leve av å skrive ville vært perfekt for meg.
Jeg gjorde faktisk et forsøk i vinter på å få meg en slik jobb, og Guro, som var her i går, hjalp meg med det. Hun fortalte meg hvordan jeg burde gå frem, leste gjennom ting jeg hadde skrevet, og lærte meg egentlig utrolig mye. Jeg fikk meg ingen jobb da, men det betyr ikke at jeg har gitt opp. Denne vinteren har vært litt tyngre enn andre og jeg mistet alt ork, men nå er våren her, motivasjon og inspirasjon stiger, og jeg har tenkt til å gjøre flere forsøk. Jeg vil jo jobbe.
Jeg tar forresten gjerne imot tips til skrivejobber jeg kan søke på, så si ifra om du vet om noe!
Tekst: Malin F. Pedersen Foto: Alexander Filonchik / Unsplash