Din kropp = ditt valg
I forrige innlegg skrev jeg at jeg har tatt «lip filler» – en kosmetisk injeksjon i leppene – og nå skal jeg fortelle deg hvorfor.
Alle vet jo at jeg har en annerledes kropp enn de fleste, og det har jo plaget meg. I dagens samfunn er det jo ikke til å unngå å ha lyst til å se så «perfekt» ut som mulig, og jeg ble selvfølgelig også påvirket av dette da jeg var en sårbar ungdom. Jeg ville ikke være lita, og tynn, og vridd i rygg, armer og bein. Jeg ville ha en normal kropp. Men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg lært meg å akseptere at jeg er som jeg er. Ingenting av dette kan jeg gjøre noe med, så jeg måtte heller gjøre noe med holdningen min til det, og bli komfortabel med at jeg ser slik ut. Jeg ønsker ikke lenger å være perfekt. Jeg er fornøyd med å være meg. Men hvorfor valgte jeg å ta filler i leppene da, undrer du nok nå. Hvorfor forandret jeg på utseendet mitt, om jeg allerede var fornøyd med å være som jeg var? Vel, jeg er ikke sikker på om jeg egentlig kan forklare det. Jeg vet hvorfor jeg gjorde det, men jeg vet ikke hvordan jeg kan få deg til å forstå det ordentlig. Men prøv å være meg akkurat nå: Hele livet har du blitt påvirket av «det perfekte», akkurat som de fleste andre. Og hele livet har du vært det totalt motsatte – det var i hvert fall slik det føltes. Hvis du var misfornøyd med frisyren din, så kunne du bare tatt en tur innom frisøren og fikset det. Men om ryggraden din var vridd, så kunne du ikke fikset det – du måtte bare ha lært deg å leve med det, og det er greit.
Men tenk på det med frisyren du ikke er fornøyd med. Du ville jo ikke gått rundt sånn når du visste at det enkelt kunne ordnes. En frisyre du er misfornøyd med påvirker både selvfølelsen og selvtilliten din på en negativ måte, og om du kan unngå det, så gjør du jo det. Man vil jo føle seg så bra som mulig. Jeg har som sagt ting jeg ikke kan fikse – og det er greit. Men om det da finnes ting jeg faktisk kan gjøre noe med, uten at det er farlig for meg – hvorfor skal jeg ikke gjøre det da?
Jeg kan ha en dårlig hårdag, jeg kan la være å ha sminke på meg og jeg kan kle meg i utvaskede, slitte klær. Men jeg føler meg bedre om jeg har lagt litt sjel i det – om håret ser bra ut, om sminken får frem det beste i ansiktet mitt, og om klesvalget mitt passer til humøret. Alt dette gir meg ekstra selvtillit – og hvem vil vel ikke ha det lille ekstra som gjør at man smiler enda bredere?
Å ta denne injeksjonen i leppene, handlet om nettopp det. Om så det bare økte selvtilliten min med 1%, så var det verdt det. Jeg føler meg bedre. Og de fleste som kjenner meg, vet at jeg elsker leppestifter, og tenk så mye bedre det føles å ta leppestiften på en munn der den vises på sitt aller beste! Det er ingenting galt med smale lepper – absolutt ikke! Men dette var en liten ting jeg kunne fikse på – for min egen del – og det var helt ufarlig.
«Filleren» heter Teosyal, og er laget av stoffer som allerede finnes i kroppen. Jeg har ikke fylt på noe unaturlig som kan gjøre skade, for det er ikke meg i det hele tatt. Jeg er veldig nøye med hva jeg putter både i og på kroppen. Og det beste med denne typen filler, er at den går ut av kroppen etter hvert! Så om jeg en dag angrer på valget jeg tok som 22-åring, så går det bra, for det er ikke permanent.
Jeg mener at kosmetiske forandringer – alt fra en ny frisyre, til større, kirurgiske inngrep – er helt greit, så lenge det gjøres av riktige grunner. Gjør du det fordi du vil at andre skal like deg bedre, så er det feil. Gjør du det derimot for din egen del, og for ditt eget velvære, så ser jeg ingen grunn til at du ikke skal gjøre det. Jeg sier ikke at du skal risikere livet ditt for å få horn i panna og en pupp på ryggen – for det ville vært helt fjernt. Men om du gjør små endringer som du ikke tar stor skade av, og som gjør livet ditt bedre, så synes jeg du har tatt det riktige valget.
Det prates mye om at du skal være fornøyd med å være akkurat som du er, og jeg er enig – for det meste. Men noen ganger er det ting du ikke klarer å lære deg å lære deg å leve med – ting som går innpå deg og påvirker deg mer enn det burde – og om det er noe som kan ordnes, så synes jeg det er greit å gjøre det. Dette er ikke en oppfordring til at du skal skyndte deg til nærmeste plastiske kirurg, men mer en oppfordring til at du skal ta deg selv og ditt eget velvære på alvor. Det er viktig å føle seg vel med seg selv, for det er livet ditt det er snakk om.
De fleste oppfordringer handler som oftes om at du enten skal eller ikke skal gjøre det og det, men det det egentlig burde oppfordres til, er at du skal ta det valget som er riktig for deg, uavhengig av hva andre mener.
Nå fylte ikke jeg på leppene mine fordi jeg ikke klarte å leve med de slik som de var – jeg fylte på de rett og slett bare fordi jeg hadde lyst. Men det betyr ikke at jeg ikke tenkte nøye gjennom det på forhånd. For hvor går grensen mellom hva man burde gjøre fordi man bare vil og fordi man føler at det er nødvendig for sin egen del? Og hvor går grensen mellom hva som egentlig er nødvendig og hva som ikke er det? Det er vanskelige spørsmål som ingen kan gi et generelt svar på. Man kan kun vurdere det utifra sine egne ønsker og behov, men det er lett å se seg blind på sitt eget utseende, og nettopp derfor er det viktig å tenke gjennom om du gjør det av riktige grunner.
Husk alltid at mange av de tingene som du ikke er fornøyd med på deg selv, er slikt som andre ikke engang legger merke til. Du er fin akkurat som du er, selv om du kanskje ikke ser det selv. Men om det øker din livskvalitet; fyll på dine tynne lepper, fjern den føflekken som plager deg, ta et ansiktsløft som får deg til å føle deg yngre, eller få de hornene i panna og den puppen på ryggen – det er ditt valg! Jeg synes kanskje valget ditt er helt fjernt, men det er din kropp og ditt liv. Du kan gjøre som du vil, men vær så snill: Vær 100% sikker i ditt valg – og gjør det kun for din egen del.
Skrevet av Malin