Glade campingjenter
Vi er hjemme igjen, og vi har hatt en fantastisk tur! Det ble som vi skrev i forrige innlegg: bål, prat og mye morsomheter. For gjett om vi har bålet, pratet og hatt det gøy! Bålet har vi sittet rundt nesten hver eneste dag. Og vet du hva? Jeg liker ikke engang bål. Jeg har aldri likt hverken røyk eller flammer, så jeg har alltid holdt stor avstand til bål. Men ikke denne gangen. Nei da, jeg har sjokkert både meg selv og familien med å sitte ved bålet, nært bålet, og i tillegg har jeg likt det! This girl is on fire, sier bare jeg…
Vi har nesten bare vært ute, selv om det har betydd fjorten lag (det føltes sånn) med klær, pledd og pappas fjellduk. Når jeg først har kommet meg ut, så har jeg blitt værende lenge, for det var mye jobb å få på alle klærne, og det kom til å bli like mye jobb å få de av – så jeg gadd ikke det for bare en kort stund ute. Første dag satt jeg ved bålet i over syv timer uten å bevege på meg. Men trenger man å bevege på seg når man har det fint akkurat der man er? Når man koser seg med venner og familie, når bålet varmer og når alt bare føles veldig behagelig – da kan man vel bare sitte helt i ro og nyte det, ikke sant?
Vi tok oss én tur til byen på kjøpesenter. Egentlig skulle jeg en tur i banken og fikse noe Visakort-greier, men vi var så trege med å komme oss avgårde og banken var stengt da vi kom dit. Så vi endte altså opp på et kjøpesenter. Først var vi innom noen elektrobutikker på leting etter en løsning til hvordan vi kunne få sett blu-rayfilmer på en datamaskin. For vi var jo begge to genier da vi kun tok med oss blu-rayfilmer på tur, når vi ikke hadde en spiller med oss. Men vi husket vel ikke at datamaskinen bare kunne spille av dvd’er! Vi følte oss kjempesmarte da vi oppdaget hvor teite vi hadde vært. Men uansett, vi fant ingen løsning på det, så vi gikk heller og spiste pizza på Peppes. Både jeg og Lone elsker pizzaen på Peppes som heter «Rio grande», men visste du at ingen klarer å lage den så god som de gjør i Bodø? Nå har vi prøvd den på flere steder, men den i Bodø er best. Og tro meg, vi har spist den pizzaen ofte! Vi er alltid på Peppes når vi er på tur, vi. Virker nesten som at vi er glad i pizza…
Etter pizzaspisingen vandret vi rundt på senteret og så om vi kunne kjøpe noe vi egentlig ikke hadde bruk for. Vi fant litt småtteri og fikk sløst litt penger, men heldigvis var ingen av oss i særlig shoppemodus, så vi sparte sikkert en god del på det. Nei, å shoppe var ikke det vi ville gjøre – vi dro heller tilbake til campingvogna og tok oss en blund.
Vi elsker forresten campingvognlivet! Å høre regnet som tapper på taket, å bli for engasjert i en runde med Yatzy, å sove som en stein om natta – det er herlig! Vi trenger jo litt plass, så vi har en stor campingvogn. Og når jeg i tillegg har en stor bil, så blir det et veldig langt kjøretøy på veien. Faktisk er vi totalt 16 meter til sammen! Jeg er glad for at pappa er en flink sjåfør og ikke har noe problem med å kjøre denne saken!
På hjemveien var vi så heldige å få møte storebroren vår, samboeren hans og guttungen deres – tanteungen vår!
Tanteungen, Ludvig (eller «Ludde» som vi kaller ham), ble født i fjor høst, men jeg hadde ikke møtt ham før, og Lone hadde bare møtt ham én gang. Endelig fikk vi vært litt sammen med ham nå, og det var ordentlig koselig! Tanteungen vår er en skikkelig sjarmør, og det går ikke an å la være å smile og le sammen med ham. Se på ham da!
Å kjøre fra Lofoten til Alta og tilbake, betyr en god del timer på veien. Det er snakk om nesten 160 mil! Vi deler opp turen når vi kjører, og tar en overnatting hver vei, så vi har altså kjørt i fire dager til sammen. Før var bilkjøring tortur for meg, men med en bedre stol og seng i bilen (som jeg kan ligge i under kjøring), er kjøring nå en lek. Jeg koser meg. Musikk på øret, eller lydbok – og masse dagdrømming! Før sov jeg i løpet av bilturene også, men jeg har visst sluttet med det – nå får jeg ikke sove i bilen uansett hvor mye jeg prøver. Men det er greit, for da bruker jeg tiden på å tenke. Og jeg liker å tenke.
Turen har nok vært litt verre for Lone. Hun sliter med intens hodepine og må bruke mye smertestillende for å klare å fungere. Hun får mest sannsynligvis enda en diagnose etter hvert, for hun er under utredning nå. Kanskje hun kan fortelle mer selv når hun har fått noen svar på hva som er galt. Hun har jo ikke akkurat vært veldig aktiv her på bloggen, men vi har blitt enige om at det er greit sånn. Hun kommer nok sterkere tilbake etter hvert, og i mellomtiden får du lese mine ord. Men tilbake til ferieturen vår…
Vi har hatt en fin tur, begge to. Selv om Lone har hatt hodepinen sin og jeg klarte å skade den ene foten min. Vi smiler allikevel, og vi har ledd mye! Når man har en familie som alltid klarer å gjøre så utrolig mye rart, så klarer man jo ikke å være i dårlig humør. Det har vært mye latter gjennom hele uka, og vi har nok begge forlenget livet med flere år. For en god latter forlenger livet, ikke sant?
Skrevet av Malin