I’m back!

Jeg har ofte tenkt på denne bloggen. Jeg har egentlig savnet den. Jeg har savnet å skrive og å dele. Nå er tiden inne til å gjøre noe med dette, så her er jeg. Hæ? Skal jeg være herlig ærlig igjen?

Da jeg og Lone startet denne bloggen i 2015 hadde vi ting å dele. Vi gjorde noe, vi opplevde mye. Vi reiste en del og det var gøy for oss å ta dere, leserne våre, med oss. Men tiden gikk. Vi ble mindre aktive. Vi reiste ikke like mye. Plutselig satt vi der med en blogg folk forventet ord på, men vi hadde ikke noe å dele. Det ble etter hvert slitsomt å alltid ha dette hengende over seg. 

I september 2017 kom det siste innlegget fra oss. Jeg fortalte at jeg skulle flytte, og at det derfor kom til å bli stille på bloggen en stund fremover, fordi jeg kom til å ha mye å gjøre. Jeg visste ikke da at det kom til å bli så mye at bloggen omtrent ble nedlagt. Men jeg hadde ikke tid til å blogge lenger. 

Det har skjedd mye. Jeg flyttet jo, som jeg sa. Og etter det ble virkelig livet mitt snudd på hode. Det har vært mange opp- og nedturer. Mye gøy har skjedd, men også mye vanskelig. Jeg skal begynne å fortelle om dette her på bloggen etter hvert, for jeg har mye jeg nå kan dele. På godt og vondt. Det har vært tøft, og akkurat nå føler jeg meg litt tom. Jeg er sliten. Men da kan faktisk denne bloggen være til hjelp. 

En av de tingene som pleide å lyse opp hverdagen min, var min egen skriveglede. Det å bare begynne å skrive noen ord, og så den deilige følelsen av at ordene automatisk ble til setninger, avsnitt og til slutt lange tekster. Den følelsen har jeg savnet – faktisk nesten glemt. Hva skjedde? Hvorfor sluttet jeg å skrive? Jeg vet ikke. Men her er jeg igjen.

Nå har jeg overtatt bloggen, for Lone ønsket ikke å være med lenger. Nå skal bloggen handle om meg, mitt liv, mine tanker og mine følelser. Men ikke vær redd; Lone kommer nok til å dukke opp her i blant. Hun er tross alt en del av livet mitt. 

Tekst: Malin F. Pedersen