Jeg tenker koffert!

Malin: Ja, du leste riktig! Jeg tenker veldig koffert for tiden, men da mener jeg det ikke som en metafor – jeg mener det helt bokstavelig. Hverdagen min har inneholdt kofferter den siste tiden, og da blir det jo slik at det er det jeg tenker på.

I januar nevnte vi at jeg hadde vært med i en designkonkurranse hos Notabene, og at jeg vant. Dette er et år siden nå, men premien min fikk jeg nylig på grunn av lang produksjonstid. Og gjett om jeg er fornøyd med premien! Tre kofferter i forskjellige størrelser – med mitt eget design på! Tenk på det, hvis noen kommer bort til meg og sier «Oj, så stilig koffert du har!», så kan jeg svare «Takk!» og virkelig ta det som et kompliment! Skikkelig kult, spør du meg.

Så hva slags konkurranse var egentlig dette, og hvordan vant jeg? Jo, det skal jeg fortelle deg. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Notabene hadde lagt ut en konkurranse der de ønsket et design på sine nye kofferter. Man kunne delta med enten en tegning, et bilde eller bare en skriftlig idé. Jeg gikk for det siste. Jeg sendte inn en kort e-post om hva jeg selv kunne tenkt meg på min egen koffert, og så glemte jeg av hele konkurransen. Omtrent en uke senere fikk jeg plutselig en e-post fra de der de skrev at de likte idéen min kjempegodt og at de nå jobbet videre med den. Jeg hadde ingen anelse om hvor mange som var blitt plukket ut til å være med videre i konkurransen, men det fant jeg fort ut da de la det ut på Facebook. Jeg var én av tre deltagere. Og nå var det opp til Notabenes følgere å stemme frem sin favoritt. Familie, venner og bekjente stemte og delte i vei, og en stund var det temmelig jevnt mellom mitt design og et annet, men til slutt var det altså mitt design som gikk av med seieren. Og her er resultatet:

Fremside:

Bakside:

Idéen min var et verdenskart der man selv kan klistre merker på de landene man har besøkt. Jeg hadde ikke sagt noe om hva slags type klistremerker man kunne bruke, men den delen fikset Notabene selv. De bestemte at klistremerkene skulle være runde, røde merker, og de laget et eget klistremerke med teksten «I’ve been here». Veldig stilig!

Jeg valgte å gjøre min egen vri på mine kofferter, så jeg klipte de runde merkene i fire, slik at de ble mindre og enklere å plassere på riktig plass. Disse nye koffertene mine har selvfølgelig ikke vært i alle disse landene (enda), men jeg har vært der, så jeg merket de:

Som du ser, så har jeg besøkt alt for få land, og det må jeg få gjort noe med. Og nå som jeg har tre helt nye kofferter, så kan jeg jo bare reise i vei! (Om noen der ute plutselig fikk lyst til å sponse en reise på både meg og Lone nå, så hadde det vært fint. Lommebøkene våre er ikke alltid samarbeidsvillige.)

Og dere vet jo allerede at jeg er lita og at jeg veier omtrent ingenting, men jeg ser jo nå at jeg likevel er litt for stor. Tenk, hvis jeg hadde vært et par kilo lettere og noen centimeter lavere, da kunne jeg ha reist billig over hele verden (så lenge noen var villig til å ta med seg en ekstra koffert når de selv reiste da)… Se, jeg får nesten plass!

Litt gøy må man jo ha det, og det var visst flere her i huset som tenkte det samme. Da hundene oppdaget hva som foregikk på kjøkkenet, var de fast bestemt på at de også skulle være med på moroa. Jeg fikk ikke ligge lenge alene i den kofferten, for å si det sånn…

Vi har ikke fortalt mye om hundene våre her på bloggen, men jeg kan jo fortelle dere nå at vi har ni hunder. Åtte av de ville være med på photoshooten. Og jeg er glad alle disse åtte er små i størrelse, for jeg ble overfalt av hele gjengen. Det ble ganske morsomt, og det ble mange bilder. Hvordan det hele endte kan du se på Facebooksiden vår.

Tenk at jeg er koffertdesigner nå. Eller jeg har i hvert fall vært med på å designe de, og jeg er strålende fornøyd med resultatet! Ikke bare ser de kule ut heller – neida, de er praktiske også! Med lås, fire hjul som gjør at de er enkle å trille, og med mange flotte lommer innvendig. Den eneste ulempen er vekten på de. Den minste kofferten veier 2,9 kilo, den mellomstore veier 3,7 kilo og den største veier 4,6 kilo. De er altså ikke av den letteste typen, men i mine øyne går det greit. De er nok sikkert av bedre kvalitet enn lettvektskoffertene som finnes der ute, og jeg kommer vel uansett til å bruke de mest til helgeturer og sydenturer, og da trenger jeg jo ikke 20 kilo med klær og tull. Hva trenger man i syden liksom? Shorts og bikini er jo nok!

I tillegg til alt det praktiske jeg allerede har skrevet, så har jeg funnet enda en fordel med koffertene. Om det er en nyttig fordel kommer helt an på hvor mye man kjeder seg når man reiser. På baksiden av koffertene er det jo et rutedesign, men jeg vet ikke hva som er tanken bak det. Kanskje Notabene laget det bare for at det skulle være enkelt å kjenne igjen kofferten sin? Ikke vet jeg, men jeg tenker at det fint kan brukes til et par runder bondesjakk når det blir litt for mye ventetid på reisen. Og på tur må man jo bli kreativ og ta det man har, så spillebrikkene må man altså ordne selv:

(Jeg vil forresten ikke anbefale å bruke drops.. Det kan bli ganske klissete etterhvert…)

Så, vår kjære leser, løp til Notabene og kjøp deg en ny koffert (eller tre?)! Da kan du skryte av at du «kjenner» personen som har vært med på å designe den! (Hvis du er en sånn som liker å skryte da.)