Jul og monstre og slikt…
Nå for tiden våkner jeg om morgenen og tenker: «På tide å stå opp! Jeg har monstre å skyte!». Og det er nettopp dette som er grunnen til at jeg sluttet å spille spill på mobilen for noen år siden. Det tar all tiden min, og plutselig handler livet mitt om å kverke monstre, trene dragene mine og å tjene mest mulig penger for å kunne oppgradere våpen. Jeg vet ikke engang hva som skjedde. Et lite, svakt øyeblikk fant jeg ut at jeg skulle teste ut det spillet kompisen min var hektet på, og etter det mistet jeg tydeligvis kontroll. Jeg er ikke stolt av det…
Men selv om jeg helst skulle brukt tiden min på noe nyttigere, synes jeg også at det egentlig er helt greit akkurat nå. Tankene vandrer som de vil mens jeg blafrer ned monstre, og det fikk meg til å tenke på de enkle tingene i livet. Jula er fylt med stress og mange glemmer å nyte denne fine tiden. Det er ekstra stress spesielt nå som julaften nærmer seg. Man må huske å kjøpe den siste julegaven som man har utsatt i en evighet, man må finne det riktige treet, rydde og vaske huset, og julemiddagen må planlegges. Det blir bare kaos, og når julaften endelig er her, så er man fullstendig utslitt.
Jeg valgte å begynne tidlig med julegavene i år og hadde de fleste på plass for lenge siden, så jeg har hatt null stress med det. Og alt det andre har ikke jeg så mye med å gjøre her i huset. Jeg bor jo hos foreldrene mine og de ordner julen på sin måte. Det er jo ikke stort jeg kan gjøre uansett. Så jeg har unngått alt dette stresset i alle årene som har vært. Men egentlig tror jeg det har mest med å gjøre at jeg ikke er en person som stresser. Jula kommer uansett, og ting blir som de blir. Jeg vet at julaften blir fin uansett om huset ikke er helt perfekt, for julen handler om helt andre ting for meg.
Julen handler om alt det enkle, synes jeg. De tingene vi ofte glemmer i hverdagen. Som å gi en gave fordi man vil vise at man setter pris på hverandre, å spise en god middag med slekt og venner, og å bare være.
Jeg hørte på radioen her om dagen. Noen unger ble spurt om hva de ønsket seg til jul, og svarene deres fikk meg til å smile. De aller fleste ønsket seg noe så enkelt som en prompepute. Og det er slik barn er. De tenker enkelt, for de har ingen grunn til å la livet være komplisert og vanskelig. De vet at en prompepute kan gi de masse glede, og det er slikt vi glemmer etter hvert som vi blir eldre. Om ti år ønsker nok de samme barna seg designervesker og merkeklær, og så blir de sure om de ikke får det. Men i år blir de sprudlende glade om pakken inneholder noe så enkelt som en prompepute – eller en lekebil, en pakke kjeks, eller hva som helst. De blir ordentlig glade uansett, og julaften er den fineste dagen i deres liv.
Hvorfor klarer vi ikke å holde på denne livlige, barnslige gleden når vi blir eldre? Hvorfor blir forventningene våre så store at vi glemmer å være takknemlige? Og hvorfor lar vi stresset overta i en tid der vi egentlig skal slappe av?
Jeg pleier å undre meg over hvor min barnslige juleglede ble av. Ikke misforstå meg – jeg elsker julen! Men den intense gleden av å telle ned dagene i desember er ikke der lenger. Jeg vil ha den tilbake. Jeg aner ikke engang hvor den ble av, og hvorfor den forsvant i det hele tatt. Jeg sa aldri «ja» til å bli såpass voksen at den gleden skulle bli mindre. Og kanskje det er en av grunnene til at jeg fant dette spillet med monstre og drager. Kanskje jeg ubevisst prøver å finne litt ekstra barnslig glede i meg, slik at jeg blir som en unge på julaften? Ikke vet jeg, men nå som jeg tenker på det, håper jeg at det fungerer. Jeg tror i hvert fall at det gjør noe med meg, for jeg lever meg visst ordentlig inn i spillet når jeg først spiller. Lone sier jeg roper og skriker hver gang jeg vinner og hver gang jeg taper, og mamma ler av meg når jeg sier at jeg ikke kan spise middag heeelt enda fordi jeg plutselig ble veldig god på å skyte ned monstre og ikke kan stoppe da. Man skal jo leve seg inn i alt man gjør. Ikke sant?
Jeg nekter å bli ordentlig voksen, for det høres kjedelig ut å glemme at livet er gøy. Jeg skal nyte julen – jeg skal smile og le, kose meg masse, og jeg skal spise så mye mat at jeg hadde trillet vekk fra middagsbordet til og med uten rullestolen.
I bunn og grunn handler julen om det enkle, om å finne barnet i seg og ha det gøy, om å være takknemlig for alt man har og alt man får – ikke bare materielle ting, men også relasjoner til de man har rundt seg, alt man oppnår i livet, og egentlig livet generelt. Det handler om å være.
Husk å nyte julen, du også! Glem alt stress og mas, og bare vær der med de du har rundt deg. Klem dine kjære! Og kos deg, for det fortjener du! Alle fortjener å kose seg på denne tiden av året! Og husk å spre litt ekstra juleglede til de som mangler det…
GOD JUL!
Skrevet av Malin