Oslo, latter og herlige stunder – del 1
Kjære lesere, vi har ikke skrevet et eneste ord til dere på alt for lang tid! I forrige innlegg stod det at vi skulle til Oslo, og der har vi vært. Det var egentlig meningen at vi skulle blogge underveis for at dere skulle få følge oss på turen, men bloggen ble visst helt nedprioritert. Vi har dårlig samvittighet for dette, men vi håper dere kan tilgi oss når vi forteller dere grunnen: Vi har rett og slett vært så avslappet og rolig at vi ikke har orket å stresse med blogging. Vi har hatt det så utrolig fint, og vi har virkelig fått slappet av og hatt ordentlig ferie. Vi trengte det – begge to.
Vi reiste på tirsdag 12. januar og vi kom hjem igjen fredag 22. januar. Da hadde vi vært en uke hos vår kjære kusine Karoline, mannen hennes Jonas og hunden Mike et stykke utenfor Oslo sentrum, og så noen dager på hotell i sentrum.
Turen nedover gikk fint, men da vi skulle komme oss fra Gardermoen til der vi skulle bo trodde vi at vi møtte på et problem. Vi hadde nemlig bestilt plass til rullestol på bussen, men da vi kom frem til bussen fikk vi beskjed om at det ikke var plass til oss likevel. I noen sekunder ble vi litt oppgitte og så for oss at vi måtte ut med en stor sum penger i taxi, men så fortalte bussjåføren at vi skulle snakke med en annen som jobbet der, for de hadde ordnet annen transport til oss. Og mot oss kom en glad mann full av energi løpende og fortalte oss at de hadde bestilt en taxi og at vi skulle få bruke den. Ikke bare betalte vi kun en billig bussbillett, men vi ble til og med kjørt helt frem til døra istedenfor til bussholdeplassen vi egentlig skulle til. Snakk om service!
Vi blir så glade av hyggelige og hjelpsomme mennesker, og heldigvis møtte vi på mange av dem på denne lille ferien vår. På flyplassene får vi all den hjelpen vi ønsker. Vi reiser med mye bagasje, for Malin har en del hjelpemidler som må være med, og det er alltid noen som hjelper til. De ansatte på flyplassen, flyvertinner og flyverter – alle tilbyr oss hjelp. Noen hjelper til og med enda vi sier at det ikke er nødvendig.
Noe annet vi er imponert over i Oslo, er at transport er så billig når man reiser med rullestol. Både buss, tog, trikk, t-bane, og til og med båt, er gratis for rullestolbrukere! Og har man ledsagerbevis så reiser ledsagere til halv pris! Dette gjelder forresten både i Oslo og Akershus. Som rullestolbruker møter man på mange hindre når man er ute, og da er det fint å vite at man også kan få noen gode fordeler. Vi er veldig takknemlige for dette. Vi er også takknemlige for at det finnes noen herlige bussjåfører som ikke bare gir rullestolbrukeren gratis billett, men ledsagerne i tillegg. Vi må bare gjenta: Snakk om service!
Men det er jo ikke bare ansatte på flyplasser og bussjåfører som hjelper til. Selv om mange mennesker i Oslo, eller Norge generelt, er så anonyme som mulig og ikke ser annet enn bakken foran sine egne ben, så fins det noen få som holder blikket opp og ser menneskene rundt seg. Noen hjelper til med løfte rullestolen opp et par trappetrinn, noen holder en dør åpen, noen hopper opp fra setet på bussen for å legge ut den lille rampen vi ikke engang visste fantes. Noen mennesker ser andre, og disse menneskene setter vi enormt stor pris på.
Og i tillegg til alle disse fine, fremmede menneskene, så har vi fantastiske familiemedlemmer og venner som alltid stiller opp. Egentlig burde vi skrevet et eget blogginnlegg bare om Karoline og Jonas som vi bodde hos den første uken, for de har virkelig gjort det enkelt for oss å være på ferie. Å ha et par ekstra assistenter som kan hjelpe til med å kle av Malin ytterklær, lage mat og slikt, er gull verdt når vi reiser alene. Lone har jo, som dere vet, sine egne helseproblemer, og det kan bli mye å ha all jobben med Malin alene om kroppen sier stopp. Karoline og Jonas har gitt oss en fantastisk ferie, og det er ikke bare fordi de har hjulpet til – de er nemlig noen av de fineste menneskene vi vet om, og å bare få være sammen med dem er en gave i seg selv. Det høres sikkert ut som at vi overdriver, men vi gjør ikke det. Karoline og Jonas har fått oss til å føle oss hjemme hos dem, og vi har virkelig slappet av der og hvilt. Ingen av oss visste vel egentlig at vi trengte slik hvile, men vi oppdaget jo det når vi var der. Å bare koble ut og slappe av har vært helt herlig, og vi kom hjem som nye mennesker. Det er utrolig hva en liten ferie fra den vanlige hverdagen kan gjøre.
Siden dette innlegget ble såpass langt, og vi enda ikke har skrevet noe om hva vi faktisk har gjort i Oslo, så må det nok komme en del 2 denne gangen også. Vi har mye vi vil dele når vi først setter igang, og vi håper dere er fornøyde med det.