Oslo, latter og herlige stunder – del 2

Før vi reiste til Oslo hadde vi planlagt å gjøre masse mens vi var der, men av en eller annen grunn endret disse planene seg når vi kom dit og så hvor behagelig det var å gjøre ingenting. Vi brukte mye tid på å bare sitte i stua hos familien vår, og de andre planene ble plutselig uinteressante. Vi hadde det så fint med å bare være, og vi synes ofte at det kan være bedre enn å alltid gjøre noe. Dagene våre var fylt med latter og herlige samtaler, og vi ble gladere og gladere.

Men vi har ikke bare sittet i stua og bablet om alt og ingenting. En dag fant vi ut at vi skulle ta en tur ut, så da gjorde vi det! Ute var det iskaldt – mye kaldere enn vi er vant til å ha det – og derfor måtte vi kle oss godt. Sitter man i rullestol og ikke beveger på seg, så er det fort gjort å bli kald – men heldigvis blir man litt kreative i slike situasjoner. Gjett hvem som holdte på å koke over av varme.. Jo da, Malin! Med masse lag med klær, to pledd og et saueskinn. I det minste var det ingen som frøs. (Eller hvordan var det med deg, Karoline? Du ville helst ha muligheten til å låne et par pledd kanskje?)

Vi tok oss bare et kort tur innom et kjøpesenter denne dagen, og det ble en fin tur. Vi handlet noen småting, så på mye rart og spiste usunn mat på Mcdonald’s – slik man skal gjøre på ferie.

Og da vi gikk forbi Notabene måtte vi stoppe opp for å ta et bilde. Dere skjønner, Malin var med i en konkurranse i fjor, og hun vant. Nå har endelig designet kommet ut i butikk, og det måtte vi nesten bare ha et bilde av! Hvor ofte ser man sitt eget design på en koffert?
Ikke nok med at vi begge faktisk blir kjent igjen på gata etter at vi har vært så mye i media, nei da, koffertene måtte komme samtidig! Malin innrømmer det: Hun føler seg som en kjendis…

Mens vi bodde hos familien vår hadde vi bare noen få turer ut av huset, ellers koset vi oss bare der. Vi feiret bursdagen til Malin, tok hjemmelagde ansiktsmasker, så på film, spiste god mat (takk Jonas og Karoline for at dere lagde så mye god mat til oss!), også lo vi mye. Vi ler alltid enormt mye når vi er på tur, og vi ler enda mer når vi er sammen med sånne sprø folk som familien vår.

Hvordan kan man unngå å le når noen sovner slik som dette?

Og dagene starter som oftes med en god latter også, for se de frisyrene vi våkner med om morgenene:

Når man er i godt humør og ler mye, så finner man humor i det meste. Vi holdte for eksempel på å le oss ihjel da Lone hang opp jakken sin på knaggen på hotellrommet:

Vel, vi har aldri sagt at vi har særlig god humor…

Uansett, vi flyttet altså på hotell den 20. januar. Vi valgte et hotell vi aldri hadde hørt om, på en plass vi aldri hadde vært. Det var midt i sentrum, og hvordan kunne vel vi vite at vi valgte et mindre bra strøk å bo i? Fra vinduet fikk vi se litt av hvert. Det foregikk noe kjøp og salg av diverse ting vi holder oss langt unna, og vi er ganske sikker på at de som bodde i bygningen over gata drev med noe hacking på en datamaskin. Typisk oss å ende opp med å bo slik, men vi tok ingen skade av det da. Vi bare lo av det også.

Hotelldagene våre midt i Oslo sentrum bestod av å besøke Peppes Pizza (både alene og med noen venninner), ta noen nye tatoveringer, shoppe, og å studere andre mennesker. Å studere mennesker er noe vi alltid gjør. Vi liker å sitte i ro på en kafé og bare se på folk – noen ganger prater vi ikke engang med hverandre.

Etter to dager på hotell var det på tide å vende nesen hjemover igjen. Våre ti dager i Oslo var over. Som vi skrev i del 1, så er vi heldige som har familie som alltid stiller opp. Vi har som sagt mye bagasje når vi reiser og det er vanskelig å få med alt på egenhånd. Vi spurte derfor onkelen og tanten vår om de kunne hjelpe oss, og de sa «ja». Vi tilbragte derfor flere fine timer sammen med de og sønnen deres. Onkelen vår tok bagasjen vår i bilen og kjørte til flyplassen, mens vi andre tok toget. Sønnen deres er to år, så å reise med ham var veldig gøy. Barn finner alltid store gleder i små ting, og dette synes vi er vidunderlig!

Tusen takk, onkel Tom-Åge og tante Lise – både for at dere hjalp oss og fordi vi fikk tilbringe litt tid sammen med dere! Og fortell lille Ingar Olai at vi skal ha flere gaver til ham neste gang (hihi)! Vi hadde det veldig fint sammen med dere!

Og til deg som leser dette: Vi skal bli flinkere til å blogge når vi er på tur. Vi lover!