Overraskelser og mange tårer
Når den eneste søstera di fyller 25 år, så er ikke det noe du bare overser. I hvert fall gjør ikke jeg det. Lone hadde bursdag i går!
Tenk, 25 år har gått siden hun var nyfødt og foreldrene våre syntes hun lignet på en liten frosk. Nå er det lite som minner om en amfibie når man ser på henne, for alt man ser er en jente som er så strålende vakker at hun tar pusten fra en. Denne jenta er storesøstera mi, og det er jeg uendelig takknemlig for. Jeg ville gjerne vise henne hvor mye hun betyr for meg, og derfor startet jeg et lite prosjekt for et par måneder siden.
Det første jeg gjorde var å opprette en hemmelig gruppesamtale på Facebook, der jeg inviterte familie og venner. Jeg skrev en lang melding om at jeg ønsket å gjøre Lones 25-årsdag uforglemmelig, og at jeg derfor ville lage en bok fylt med hilsener og bilder fra mennesker som bryr seg om henne. I tillegg ga jeg de som ønsket det, en mulighet til å gi en valgfri pengesum til henne. For meg var boka med hilsener det viktigste, så de pengene som eventuelt kom inn skulle bare bli et pluss. Jeg sa jeg ønsket å gi henne en dag hun kunne nyte, så jeg ville gjerne ha tips og forslag til hva jeg kunne ordne til henne. Mine egne idéer var blant annet en frisørtime, en spadag, et gavekort hos en klesbutikk… Vel, ja, noe som kunne skjemme henne bort litt.
Jeg visste jo at Lone har mange venner og bekjente som jeg ikke kjenner, spesielt fra da hun bodde fire år på Gran Canaria. Jeg ville gjerne at disse menneskene også skulle få en mulighet til å delta på gaven, så jeg bestemte meg for å gå gjennom vennelista til Lone på Facebook. I timesvis satt jeg og plukket ut tilfeldige personer og personer jeg hadde hørt henne prate om, og alle sammen mottok en melding fra meg. Jeg forsøkte å telle antall personer, men da jeg var kommet til rundt femti stykker mistet jeg oversikten. Det viste seg jo at Lone kjenner mange mennesker utenom de jeg har møtt og hørt om, og en stor del av disse menneskene ble fra seg av glede av å kunne få være med på en gave til jenta de hadde så mye godt å si om. Lone har tydeligvis gjort et stort inntrykk hos mange, og det var ikke bare én gang jeg satt med tårer i øynene etter å ha lest alt det fine de hadde å si om henne.
Jeg brukte mye tid på dette, både til å skrive meldinger til kjente og ukjente, samle hilsener og bilder, og til å sende kontonummeret mitt rundt. Det viste seg at i tillegg til å skrive vakre ord om Lone, så ville mange også være med på å gi en pengegave. Denne summen økte og økte, og jo større den ble, desto mer fant jeg å bruke de på. Altså, Lone kunne fått pengene rett i hånda, men jeg kjenner henne godt og vet at hun mest sannsynligvis ville sløst bort en stor del av de. Jeg valgte derfor å bruke disse pengene på ting jeg visste at Lone ble å få stor glede av.
Det begynte med at jeg, ved en tilfeldighet, kom over et tilbud på konsertbilletter til Ariana Grande. På dette tidspunktet var summen så liten at jeg avtalte med mamma og pappa at vi tre kunne spleise på flybilletter, for konserten var jo i Oslo. Men som jeg skrev, så økte denne summen etter hvert som dagene gikk, og til slutt hadde de dekket både konsertbilletter, flybilletter, frisørtime, spabehandling, voksing, og i tillegg ble det en grei sum hun kunne shoppe for.
Jeg var overveldet av givergleden til alle disse menneskene som både var kjente og ukjente for meg, og jeg ble utrolig takknemlig for at de ville hjelpe meg å vise Lone at hun er viktig og betydningsfull – ikke bare for meg, men for mange. Pengene førte til en stor gave, og det samme gjorde hilsningene. Boka jeg lagde til Lone ble på over 60 sider, med omtrent like mange hilsener. Denne boka fikk hun på mandag, dagen før hun reiste til Oslo. Boka inneholdt alle overraskelsene, masse fine ord og en hel haug med bilder. Vi filmet det når hun mottok boka, og du kan se det hele på Facebooksiden til bloggen. Men jeg må advare om at det kan hende videoen gir deg en tåre eller to øyenkroken…
Jeg fortalte Lone at når hun kom til Oslo, så skulle hun bli hentet av en god venn av familien vår, og at hun skulle bo der i over en uke. Men hun visste ingenting om at det rett og slett var en løgn, og at når hun kom på flyplassen så ville hennes beste venninne møte henne og hun skulle bo hos henne. Det hadde visst blitt et tårevått møte med mange følelser, for de hadde mistet kontakten i en lang periode. Men jeg visste at Lone savnet henne, så jeg tok sjansen på å ta kontakt med henne uten at Lone visste det. Det viste seg å bli den beste gaven jeg kunne gitt henne, og i dette øyeblikk storkoser de seg sammen i Oslo.
Konserten hadde også vært en stor opplevelse, og hun hadde hatt det kjempegøy med en annen venninne jeg hadde invitert til å være med henne. Lone har også fått klipt seg og hadde en behagelig time med ansiktspleie. Jeg hører ikke annet enn at hun trives der hun er og at hun er glad for alt jeg satte i stand for henne, og jeg kunne ikke ønsket mer. Hun fortjener alt godt i verden, for en finere søster finnes ikke. Gratulerer med dagen din, du vakre menneske! Jeg er evig glad i deg, Lone!
Tekst: Malin F. Pedersen Foto: Lone C. Pedersen