Smykker, salg og drømmer
Innlegget ble utsatt i går, for jeg fikk plutselig en uventet forespørsel på fredag. Jeg ble tilbudt å selge smykkene mine på et lite arrangement i nærheten. Arrangementet var denne helga, så jeg hadde ikke lang tid å forbedrede meg på – men allikevel sa jeg «ja!». Hele fredagskvelden ble brukt til å gjøre alt klart, og dagen i går ble tilbrakt bak et bord fylt med håndlagde smykker på dette arrangementet.
Nå lurer du kanskje på hva slags smykker det er jeg prater om, men det skal jeg fortelle deg:
Høsten 2011 fant jeg ut at jeg skulle begynne med en ny hobby – nemlig smykkelaging. Jeg kjøpte inn utstyr, lagde noe som lignet på smykker, og så fikk jeg høre at jeg var flink og at jeg burde prøve å selge det jeg laget. Derfra utviklet hobbyen seg, og de neste to årene lagde og solgte jeg mye.
I begynnelsen hadde jeg ingen anelse om hva jeg egentlig holdte på med, og kvaliteten på det jeg solgte var dårligere enn den burde ha vært. Dette har jeg enda litt dårlig samvittighet for, men jeg prøvde å rette opp i det meste og jeg tror kundene ble fornøyde.
Etter hvert lærte jeg meg jo mer, og kvaliteten på det jeg lagde ble bedre. Jeg hadde stand på to store messer her i Lofoten, og salget gikk kjempegodt! Jeg solgte også mye på Internett, der jeg hadde egen hjemmesiden med utvalg og en Facebookside for å nå ut til folk. På Facebooksiden hadde jeg godt over 1000 følgere, og jeg hadde flere «faste kunder».
Forrige gang jeg deltok på messe var i november i 2013. Jeg satset mye på denne messa og jeg brukte all min energi på å forberede meg i flere måneder i forveien. Dette resulterte i at jeg trengte en pause da messa var over. Jeg brukte de neste månedene på å tenke ut hva jeg ville gjøre videre, og jeg fant ut at jeg skulle sette hele smykkehobbyen på vent. Jeg har kun laget noen bryllupssmykker etter at «pausen» begynte.
Nå, nesten tre år senere, står hobbyen enda på vent. Tiden har gått og jeg har prioritert andre ting. Jeg tenker enda på denne hobbyen, og jeg savner den. Det var gøy da jeg holdte på – jeg trivdes virkelig som smykkedesigner. Men tiden er ikke inne til å starte opp igjen nå. Jeg har tenkt på dette i tre år og jeg har hele planen klar. En dag kommer jeg tilbake som smykkedesigner – med bedre produkter enn noen gang. Jeg må bare være litt tålmodig, for som sagt så er ikke denne dagen enda.
Og nå som jeg har fortalt deg litt om dette, så kan jeg gå tilbake til dagen i går. Etter den forrige messa ble jeg sittende igjen med et lager av ferdige smykker. Disse smykkene har ligget godt nedpakket i esker, og jeg har lenge tenkt på at jeg burde gjøre noe med de. De kan jo ikke bare ligge i esker i årevis – de burde jo heller brukes. Og da jeg fikk forespørselen på fredag så jeg på det som en unik mulighet til å finne noen nye hjem til smykkene.
Det var kun noen få smykker som ble solgt, for det var ikke så mye folk der. Men det var gøy likevel! Folk liker det jeg lager, og det er nok en bekreftelse på at det er dette jeg burde gjøre. Dette er noe jeg virkelig vil holde på med, selv om det er tre år siden sist.
Det ble som sagt ikke store salget i går, men når en guttunge på 10-12 år – en ung sjel – ser på smykkene mine og sier: «Dette er jo kunst!», så er det verdt så mye mer enn noen kroner i kassa.
(Skrevet av Malin)