En uforglemmelig reise – del 1

Tenk at man kan lære og oppleve så mye på så kort tid, og at man kan bli kjent med så mange fine mennesker! En uke med mye moro er gjennomført, og jeg har masse å fortelle.

Vi startet med turen til Gardermoen. Her reiste Lone sammen med oss, og vi overnattet på hotell like ved flyplassen. Da vi ankom flyplassen ble vi møtt av to solstråler med en pizza og en lapp. Kine og hennes venninne/assistent, Runa, stod klare og ventet på oss. Vi hadde en morsom kveld sammen, med mye latter, og det var en perfekt start på ferien!

Dagen etter var vi klare til den egentlige reisen; nemlig turen nedover til Spania med en hel gjeng fra FFMU (Foreningen for muskelsykes ungdom)! Vi møtte gruppa på flyplassen, og der ble det mye prat og moro mens vi ventet på at alt skulle bli klart med billetter og slikt. Sånt tar litt tid når man er så mange mennesker med ulike behov for tilrettelegging, men vi hadde det jo ikke travelt og storkoset oss. Lone var fremdeles sammen med oss, men nå var det på tide å skilles. Hun skulle tilbringe noen dager ekstra på Gardermoen, for deretter å reise videre til Hellas, mens jeg skulle delta på Aktiv Uke i et helt annet land.

Å reise på tur med ei jente jeg nylig hadde møtt, og som kun fikk tre dagers opplæring, gikk over all forventning. Heidi taklet alle oppgaver perfekt, og var løsningsorientert underveis da vi møtte på uventede problemer. Alt fra å bære meg til bakerste rad på flyet, til å holde meg på fanget i en ustabil «heis» da flyfolkene ikke orket å frakte rullestolen nært nok. Jeg var nok mye mer skeptisk enn henne, men hun mente vi kunne klare alt – og det gjorde vi. Over en hel uke sammen, døgnet rundt, førte til at vi ble gode venninner. Faktisk kaller vi hverandre søstre nå, men det er kanskje ikke så rart, i og med at vi fikk høre fra hele tretten personer at vi var så like og folk trodde vi faktisk var søstre. Vi forstod det ikke i begynnelsen, men i ettertid har vi jo oppdaget at vi egentlig ser veldig like ut, og i tillegg oppførte vi oss som om vi alltid hadde kjent hverandre.

Dagene i Spania var full av action fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Det gikk i ett hele tiden, og vi opplevde utrolig mye. Vi var jo i tillegg en gruppe på 40-50 mennesker som var sammen hver dag, så det ble mange samtaler og aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg har blitt kjent med så mange personer som både imponerer og inspirerer meg, og mange av disse herlige menneskene kommer jeg nok til å ha mye med å gjøre i fremtiden.

Å skulle forklare denne uka med ord er ingen enkel oppgave. Jeg er helt overveldet av alt sammen, og jeg har fått et minne for livet. Jeg er så utrolig imponert over arbeidet til Aktiv Uke-komiteen, for denne uka var virkelig fantastisk! De fortjener all mulig skryt! Å klare å samle så mange mennesker på én plass og ikke skape kaos, men heller harmoni, er nesten uvirkelig. Jeg er som sagt bare imponert over hele greia!

Vi har hatt spillkvelder med mye latter, quiz, pokerturnering (jeg og Heidi kom på 5. plass av 21), vi har vært på marked, på jentetur med shopping og moro, hygget oss ved stranda, vært i dyrepark, solt oss i regn- og tordenvær (en spesiell, men utrolig koselig opplevelse), deltatt på mange lærerike tema- og gruppesamtaler, konkurranse og mye annet gøy. Vi har også spist kjempegod mat, bablet i timesvis, og etter mye mas klarte visse personer (dere vet hvem dere er!) å overtale meg til å bli med i bassenget (bare 9 år siden sist jeg fikk klorvann på kroppen)! Alt dette klarte vi å presse inn i seks dager, så det var vel ikke så rart at jeg var utslitt da jeg kom hjem…

Midt i turen ankom venninne og assistent nummer 2; nemlig Linn-Eva. Hun hadde kommet til Norge etter en innholdsrik ferie i Italia, vært hjemme i 12 timer, før hun deretter hoppet på flyet nedover til Spania for å være med oss! Hun gikk rett til arbeid og var lærevillig og engasjert. Hun hadde ingen opplæring på meg, så vi tok alt som det kom – og det gikk strålende! Det var greit å ha både Heidi og Linn-Eva der de siste dagene, for da kunne jobben deles på to. Ikke det at Heidi ikke klarte det på egenhånd – nei, langt ifra! – men det var godt for meg å vite at hun ikke ble helt utslitt. Jeg er jo tross alt en krevende person både fysisk og mentalt (hihihi)!

Heidi var også strålende fornøyd med å slippe å sminke meg, for hun syntes visst det var den aller verste delen av jobben. Linn-Eva derimot, som er utdannet innen sminke, gjorde det med glede. Og heldigvis klarte vi alle å komme godt overens! Tre jenter som er sammen døgnet rundt, kan jo fort bli dramatisk. Men ikke for oss, for vi er nok alle ferdige med den delen av livet og kunne heller storkose oss sammen med latter og glede!

Og mye latter har det virkelig vært! Det startet allerede på første flytur, da Lone kom ut av flyet og oppdaget at Heidi fremdeles stod med meg i armene og ikke hadde satt meg i stolen enda. Vi hadde mange slike øyeblikk hver eneste dag. Heidi syntes nemlig at det å få latterkrampe passet best å gjøre når hun løftet meg, så jeg har ikke tall på hvor mange ganger hun har stått i ro midt på gulvet og bare ristet, med meg i armene. Vi var også de som fniste og tullet i enhver situasjon, som for eksempel på de obligatoriske møtene vi var på. Jeg skylder helt klart på Heidi om jeg har gått glipp av viktig informasjon på disse møtene!

Men alt i alt var denne turen perfekt! Den kunne ikke gått bedre, med tanke på at jeg reiste med noen jeg nesten ikke kjente. Og selve arrangementet var som sagt også helt utrolig! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med denne ferien, og jeg gleder meg til å delta på flere slike turer i fremtiden – for dette var absolutt ikke den siste!

Mange bilder ble tatt i løpet av uka, så jeg har laget et par ekstra innlegg med fine og gøyale øyeblikk. Du finner del 2 her.

Tusen takk til Heidi og Linn-Eva, som stilte opp og gjorde denne turen mulig for meg, og for at dere er noen herlige jenter! Takk til Aktiv Uke-komiteen, som også hjalp meg å få til denne turen, og for at dere i det hele tatt arrangerte dette med stil! Takk til Gusse for at du holdt ut med meg (denne trenger ikke forklaring, for du skjønner hva jeg mener)! Takk til Kine og Runa, for at dere alltid orket å henge med oss og skapte mye latter og moro! Og takk til alle dere andre, både deltakere og assistenter, for en minnerik opplevelse og mange flotte øyeblikk! Jeg er evig takknemlig!

Tekst: Malin F. Pedersen
Foto: Heidi I. Tandberg og Runa S. Storheil